JMC

eiendom & finans

Tjenester

  • Finansielle tjenester

    Har du behov for hjelp med finansiering innen eiendom, utarbeidelse av markedsstrategi eller hjelp med kjøp eller salg? Jeg tilbyr et bredt utvalg av tjenester for kunder som har eiendom som langsiktig investering eller som handler eiendom aktivt. Tjenestene som jeg tilbyr er:

    • Hjelp med finansiering, basert på «no-cure-no-pay vilkår»
    • Annonsering av kjøp av eiendom og utviklingsprosjekter
    • Forhandlinger om kjøp med eier, befaringer og dokumentasjon
    • Vurdering av verdier, leie og vilkår for kjøp
    • Vurdering av strategi og vekstmuligheter for din virksomhet
  • Leie av lokaler for din virksomhet

    Er dere på jakt etter nye lokaler? Vi tilbyr støtte i nåværende leiesituasjon eller som prosjektleder for utforming av helt nye lokaler. Det være seg i eksisterende bygg eller nybygg.

    Vi tilbyr disse tjenestene:

    • Vurdere, finne og presentere alternative lokasjoner for etablering av virksomheten
    • Utarbeidelse av anbudsgrunnlag, annonsering og befaringer
    • Rapport om leiepriser, ledig areal og nybygg
    • Vurdering av tilbud sammen med kunden
    • Lokalisering
    • Hjelp i eksisterende leieforhold

Om meg

  • Jon Martin Courbat

    Jon Martin Courbat

    Daglig leder

    Jeg er utdannet diplomøkonom fra Bocconi University i Milano og har arbeidserfaring fra eiendoms- og finansbransjen. Tidligere arbeidsgivere er DNB, Pangea Property Partners, Arctic Securities og Obligo.

Nyheter

  • Røa Torg Næring AS er til salgs

    HENT bygger ut nye Røa Torg i regi av Røa Centrum AS. Røa Centrum AS og familien Nordeng har drevet handelsvirksomhet og forvaltet eiendom på Røa siden 1912.

    Tre bygninger i seks etasjer, parkeringskjeller og handelsarealer er i ferd med å reise seg på Røa. Prosjektet har fått navn Røa Torg.  Prosjektet har som visjon å levere leiligheter med gode bokvaliteter samt etablere et nytt handelssentrum og torg ved t-banestasjonen på Røa. Av totalt 63 leiligheter som er under bygging er det kun 5 usolgte leiligheter. Næringsarealene er så godt som utleid på langsiktige kontrakter (10 år +)

    Jarle Johansen har tidligere drevet klesforretning på Røa og vært med familien Nordeng å kjøpe opp bygg og tomter og regulere om tomtene som eierne sitter på. Johansen er daglig leder i Røa Torg Næring AS og ansvarlig for byggingen i tett samarbeid med HENT AS som er utførende entreprenør.

    Johansen forteller at leilighetene er organisert som borettslag etter lov om burettslag.

    «Denne organiseringen ble valgt for å være ekstra trygg på at forvaltningen av fellesarealer og beboernes interesser ivaretas på en god måte etter innflytting. Laget vil ha eget styre og styret vil utføre tilsvarende oppgaver som i ordinære boligsameier» sier Johansen. Etter ferdigstillelse vil Røa Torg Næring AS eie og drifte ca. 8 000 kvm handelsarealer. Av næringsarealene er det kun mindre lokaler som er ledige. «Romdisponeringen av handelsarealene blir slik at COOP tar ca. 2 000 kvm, også Vinmonopolet og Apotek 1 har skrevet langsiktig kontrakt på større arealer i prosjektet.

    Hensynet til å lage et attraktiv torgområde med glasspaviljong har vært helt avgjørende i arbeidet med arkitektene. – For oss har det vært spesielt viktig å utvikle næringsarealer på begge sider av Tore Hals Mejdellsvei i kombinasjon med øvrig bebyggelse på torget. Åpent Bakeri vil være med fra start og ha bakeriutsalg i paviljongen og uteservering på torget. Paviljongen vil blir bygget i glass. På den måten vil paviljongen sammen med torget tilføre noe nytt til området som Røa mangler. Det blir parkeringskjeller under boligene og nærheten til t-banestasjonen og annen offentlig kommunikasjon er med på å sikre god tilstrømming av kunder.

    Planen videre for Røa Torg Næring AS er nokså klar i følge Johansen:

    «Vi vil selge Røa Torg Næring AS til norske privatinvestorer i DNB. Vurderingene om salg er forankret blant eierne av selskapene bak Røa Torg Næring AS og eierne har et ønske om å realisere verdi etter ferdigstillelse». 

    Røa Torg Næring AS forventes ferdigstilt til oktober 2020.

    Publisert: 21. oktober

  • Delvis enighet om Majorstuen stasjon

    På Majorstuen stasjon går 120.000 mennesker av og på T-banen hver dag. Og her vil mange både bo, jobbe og leve. Oslo kommune har gjort en sammenligning av forslagene fra Ruter, som eier stasjonsområdet
    Plan- og bygningsetaten (PBE) og Byantikvaren (BYA).

    Ruter vil endre det «fra barrière til levende by» – Vi er enige om hovedtrekkene i planen. Der er det mye riktig og godt, sier både Ruter, Plan- og bygningsetaten og Byantikvaren. Likevel legger de tre frem ulike forslag for Majorstuen stasjon. Forslag som nå skal diskuteres, eltes og justeres før det hele havner på politikernes bord om noen måneder. Majorstuen skal få sitt «lokk», og det skal strekke seg langt oppover mot Frøen. Med en utvidet stasjon i to plan under og et nytt byområde oppå. Med boliger, forretninger, kontorer, park, torg, trikk, bevertning, kultur, kanskje en barnehage eller to – altså alt som hører med i moderne byutvikling. Oppdelt i kvartaler, med store og små tverrforbindelser. Med mye grønt, kanskje også en gjenåpnet del av Frognerelva. Alternativ 1 som Ruter ønsker innebærer fire høyhus hvorav de to høyeste blir på 17 etasjer. Ruter ser for seg ca 440 boliger. I PBE sitt eget forslag er det kun ett høyhus, og det skal være på høyde med dagens nærliggende KPMG-hus (i Sørkedalsveien) og dets 14 etasjer (ca. 55 meter). Maksimal høyde for deler av bygningsmassen ellers skal være 42 meter (ca. 11 etasjer). Antallet boliger er stipulert til 345.

    Alternativ 3 fra Byantikvaren fremmes med klart lavere byggehøyder og færre boliger. Maksimal byggehøyde skal være åtte etasjer, og området vil dermed romme ca. 295 boliger. Et viktig trekk ved forslaget er også at vognhallene, som ble bygget da Holmenkollbanen startet her i 1898, reguleres til bevaring.

    Bakgrunnen for en planen er at byggingen med Fornebubanen skal starte og fusjoneres med resten av T-banenettet på Majorstuen. Den store økningen i kollektivtrafikken krever også oppgraderinger i knutepunktet Majorstuen og i tunnelen mot sentrum, det er altså flere forhold som medvirker til transformasjonen. Men noen «quick fix» blir det ikke, Ruter antar at området kan være ferdig rundt 2030. Mange skal si sin mending og planen er til «Offentlig ettersyn» som varer til 4. mars.

    Publisert: 11. februar

  • Yieldgapene vil stige mindre enn rentene

    Ifølge DNB sin markedsrapport så har yieldgapene allerede blitt lave. Likevel så forventer DNB at yieldgapene vil stige klart mindre enn rentene de nærmeste årene.

    DNB kapitalforvaltning forventer lavere avkastning på tvers av aktiva klassene. Rentenivåer ligger nå klart lavere enn tidligere, samt de historiske snittnivåene. Lavere avkastningsnivåer for å være mer konkurransedyktig i kampen om investorenes kapital. Store aktører ønsker å kjøpe seg opp i næringseiendom, spesielt i Oslo på grunn av kontorer er særlig ettertraktet og det er få som her uttrykker salgsplaner. DNB forventer derfor et vedvarende etterspørsel overskudd de nærmeste årene. Et annet punkt som bidrar til å holde yieldene nede er at blant kjøperne er flere som finansierer seg betydelige rimeligere enn markedet generelt, samt egenkapitalaktører.

    Korte og lange renter skal gradvis opp med ca. 1 prosentpoeng i forhold til fjorårets nivåer. Vi venter at yieldene først begynner å stige i slutten av 2019, og at nivåene frem til slutten av 2020 kun skal opp 40 til 50 punkter. DNB legger til grunn et nivå for prime yield i dag på 3,75 % ( forutsatt syv års leiekontrakt ) og dynamikken i prime segmentet i Oslo preges av få valgmuligheter for kjøperne. Dette kommer på grunn av få valgmuligheter i sentrum og lave yieldgap bidrar til høy etterspørsel for kontoreiendommer med lange kontrakter i klyngene utenfor sentrum. I dette segmentet har DNB for 10 årskontrakter et estimat på +/- 4,50 % som bør være innen rekkevidde for blant annet syndikeringsaktørene.

    Publisert: 12. november

  • Bankmarginen har falt med 4 basispunkter

    I følge UNIONS undersøkelse for første kvartal er gjennomsnittlig bankmargin for nye fem års lån med 65% belåning på 2,41 prosentpoeng, som er et fall på 4 basispunkter fra forrige undersøkelse.

    Forskjellen i bankmargin på tre og fem års lån har økt og er nå 34 basispunkter, eller 0,34 prosentpoeng. Det er skiller nå 90 basispunkter mellom banken som har den høyeste og laveste marginen for eiendomsfinansiering i standardcaset, og flere banker peker på større forskjeller fra kunde til kunde.

    Samlet rente for eiendomsfinansiering med et 5 års lån har økt med 38 basispunkter siden forrige undersøkelse i fjerde kvartal, og er nå på 4,23%. Forrige gang samlet finansieringskostnad var på tilsvarende nivå var prime yield på 5,00%, nå er prime yield 3,75% i følge DNB. Fallet i bankmarginen med 4 basispunkter hjelper lite når 5 års renten har økt med 42 basispunkter siden forrige undersøkelse.

    Krav til egenkapital utgjør større forskjell enn tidligere. Gjennomsnittlig margin for nye 5 års lån er 33 basispunkter lavere ved 50% belåning enn ved 65% belåning. De beste kundene oppnår de laveste bankmarginene, og for lån på minst tre år er laveste margin som er tilbudt 160 basispunkter. Gjennomsnittlig bankmargin for de beste kundene har kommet ned fra 177 til 160 basispunkter i snitt.

    Publisert: 7. mars

  • Bedriftenes investeringer vil øke

    Nordea forventer at norske bedrifter skal løfte investeringene

    Det er gode vekstutsikter for økonomien og anslaget for vekst i BNP er på 2,5% for i år som er et løft fra 1,9% i fjor. Arbeidsledigheten forventes å fortsette å falle og privat forbruk vil begynne å stige fra fjoråret. Kronen vil styrke seg mot euro og det er forventningen om at en euro vil koste 9,00 kroner i slutten av året. Det vil legge begrensninger på prisveksten ettersom importert inflasjon vil avta, på den andre siden vil samlet inflasjon løfte seg som følge av økte investeringer, optimise og vekst i Norge. Samlet forventes inflasjonen å ende på 1,7% i år og 1,6% for neste år. Første renteøkning forventes først å skje i desember.  Den svake kronen gjennom fjoråret har bidratt til å løfte bedriftenes konkurranseevne, og det er forventninger om at oljeinvesteringene vil økte til 7,0% i år.

    Publisert: 26. januar